Heim Explorer dag 4 og 5: Ålesund - starten på et helt nytt eventyr

Det er torsdag morgen i Ålesund. Jeg sitter i finsalongen ombord Sala Palmer og spiser frokost. Anløpet markerte en viktig milepæl, og starten på et helt nytt eventyr.

Hvordan er det å være tilbake i Ålesund?

Det er alltid kjekt å besøke Ålesund, fordi jeg har så mange gode minner herfra. Byen markerer en viktig milepæl i forbindelse med reisen nordover.

På hvilken måte?

Mye av det jeg har jaktet på av gamle minner og opplevelser de siste årene - startet nettopp her. Vi snakker om 1987, da jeg som 18 åring flyttet til Ålesund – uten jobb eller et sted å bo. Det var mitt aller første “voksne” eventyr.

Det er jo ganske morsomt å tenke på. Da jeg kom hit, hadde jeg ikke særlig mer enn et par rene truser og en tannbørste i ryggsekken. Men jeg hadde en drøm om å lage musikk og bli popstjerne – og det førte til at Ålesund ble arena for en helt vill periode av livet mitt. Hadde det ikke vært for denne byen ville jeg trolig aldri ha vært den jeg er i dag.

Men den historien tilhører et annet kapittel.

Og nå sitter du altså i det du kaller finsalongen om bord seilbåten din Sala Palmer. Det må du forklare.

Det er egentlig bare en spøk. Jeg kaller det finsalong fordi det er fint å sitte her og se på folk som går forbi båten min, mens jeg spiser frokost.

Utsikten fra finsalongen ombord Sala Palmer

Når de passerer, hører jeg bruddstykker fra samtalene de fører – mens de snakker i telefonen eller med den de går sammen med. På den måten får jeg bittesmå innblikk i hverdagen deres. Det er ganske god underholdning.

Sala Palmer ligger midt i Ålesund sentrum, langs Skansegata - som tilsvarer Kaigata i Haugesund, Vågen i Stavanger eller Bryggen i Bergen. Med andre ord snakker vi om byens maritime promenadegata med dertilhørende spisesteder og skjenkestuer.

Du brukte ordet ekspedisjon tidligere. Er ikke det å ta litt hardt i? Du er strengt tatt på en ferietur, ikke sant?

Jeg skjønner at du spør. Kanskje er ordet pilgrimsferd bedre? Nei? Hmmm…da tenker jeg at vi kjører en runde med føling i fjæra.

Når jeg kaller reisen en pilgrimsferd, så handler det om intensjon. Den representerer nemlig mer enn en ferietur eller en slags transportetappe. Det er en vandring på havet – med et mål som er mer eksistensielt enn det er geografisk.

Jeg ønsker å møte meg selv på nytt. Tenke – og kjenne etter.

Pilegrimene i gamle dager søkte hellige steder. Det gjør ikke jeg. Jeg er på jakt etter en ny forståelse av hva det vil si å høre til. Men ikke til et geografisk sted altså.

Finne deg selv, mener du?

Kanskje. Men hva betyr det egentlig å finne seg selv? Jeg vet ikke.

Det er så mange ting som må pakkes ut. Denne turen kommer garantert til å sette meg på en rekke prøver. Når det skjer – vil det å stå alene, være et viktig poeng. Det betyr nemlig at jeg jeg ikke kan stole på andre enn meg selv.

Joda, jeg kommer til å oppleve en del Instamoments. Men det kommer garantert til å dukke opp en og annen utfordringer eller problem. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare på Sala Palmer.

Hva utløste denne utforskertrangen din, tror du?

Det skyldes nok min medfødte nysgjerrighet og behov for å forstå hvordan ting henger sammen.

I løpet av livet har jeg opplevd ganske mye. Mange av tingene har jeg måttet jobbe hardt for – og er stolt av å ha oppnådd. Kanskje ikke fordi de er så viktig for resten av verden, men fordi jeg har bevist for meg selv at jeg er i stand til å gjøre ting som er ganske vanskelig å få til.

Iallfall for meg.

Men jeg har altså stått i det, og det synes jeg er verdt et par setninger med selvskryt. Den prosessen startet på mange måter altså her. I Ålesund.

Dessuten – i forkant av den maritime reisen jeg er på nå, har jeg vært innom en del andre viktige steder som har en historisk betydning for meg.

Jeg trodde at det å være tilbake på gamle tomter, ville vekke noe i meg. Noe viktig – som jeg følte jeg trengte i livet mitt der og da.

Ble det slik du hadde forventet?

Nei.

Men det bidro likevel til en slags oppvåkning. Noe som fikk meg til å se meg selv på avstand. Det var nok da jeg forstod at jeg hadde rygget inn i fremtiden, med blikket godt festet på gamle pokaler og utmerkelser, mens jeg viftet med armene og ropte: Se hva jeg har fått til.

Og ved å være tilbake i Ålesund – ombord i Sala Palmer – er sirkelen sluttet?

Ja, du kan godt si det sånn.

Jeg befinner meg i byen hvor den kreative delen av meg, tok sine første ustøe skritt. På den måten markerer det også starten på en ekstraomgang, hvis du skjønner.

Dette er en ny sjanse til å skape noe helt nytt for meg selv – ombord en 40 år gammel svensk primadonna som ikke akkurat er en fryd for øyet. Og hun truer mildt med å bryte sammen, dersom jeg ikke behandler henne med respekt, ømhet og forståelse.

Men hun har sjel, og viktigst av alt: Hun gjør stort sett samme nytten som den skinnende hvite, 44 fots, unge franske skjønnheten som ligger rett ved siden av meg.

Og helt forrest i Sala Palmer, ligger en bunke ubrukte sjøkart – som jeg skal bruke til å sette helt nye kurser nordover langs norskekysten.

🧭 Visste du dette om Fjellstua og trappene til Aksla?

• 418 trappetrinn leder opp fra Byparken til Fjellstua – et av de mest ikoniske utsiktspunktene i byen.

• Fjellstua ligger 130 meter over havet og gir deg et 360° blikk over byen, fjorden og Sunnmørsalpene.

• I en periode bodde Kai rett ved Byparken. Dermed gikk han disse trinnene til jobb som servitør på Fjellstua. Det betyr 217 360 trinn.