110 dager til avreise: Fra blackout og mareritt - til mulighet og mestring

Hva gjør du når motoren ikke starter – og du ikke har en plan B? 110 dager før avreise fikk jeg en realitetsorientering. Og et uventet vendepunkt.

Det er fortsatt over tre måneder til du legger fra kai. Ser du noen løsning på motorproblemet?

Egentlig ikke. Eller kanskje? Det er ennå et stykke å gå, for å si det sånn. Jeg har drevet å utsatt og håpet på at det skulle ordne seg på magisk vis. Den strategien har fungert dårlig.

På en skala fra 1-10: Hvor ligger kunnskapsnivået ditt i forhold til dieselmotorer?

En sterk 2’er kanskje?. Jeg har sett på motoren litt som en svart boks. Jeg vet hvor den er og hva den gjør. Utover det står det ganske dårlig til med kunnskapen, dessverre. Men vet du hva? Jeg både håper og tror at jeg kan forstå nok til å utføre årlig service på motoren en vakker dag.

Først fremsto motoren som en kombinasjon av Rubiks kube og en labyrint. Men så skjedde det noe interessant.

Hva tenkte du da motorproblemene meldte seg første gang?

Først tenkte jeg: sikkert kondens i tanken. Jeg fylte opp med fersk diesel og tilsatte noe magisk stoff, i håp om at det skulle løse alt. Det gjorde det ikke. Og samtidig begynte klokka å tikke. Jeg har 110 dager på meg til avreise. Det virker lenge – helt til du innser at du ikke har peiling på hva du driver med.

Men du har fått litt hjelp, ikke sant?

Ja, og det føltes som å vinne i Lotto. Jeg møtte Bjørn Ole på kaien – en erfaren seiler med mer peiling på dieselmotorer enn jeg noen gang får. Han hjalp meg å avdekke det som sannsynligvis er hovedproblemet: luft i drivstoffsystemet.

Hva gjorde du da det likevel ikke virket?

Jeg gikk tilbake til båten, søkte opp videoer, og oppdaget noe jeg hadde oversett – en lufteskrue etter finfilteret. Jeg testet. Og plutselig skjønte jeg mer. Det er mulig jeg er nærmere løsningen enn jeg trodde.

Hva har du lært av denne prosessen så langt?

At kunnskap gir trygghet. Og at jeg faktisk ikke har råd til å ignorere det jeg ikke forstår. En svikt i det elektriske systemet, autopiloten, eller kartplotteren – alt kan få alvorlige konsekvenser til sjøs. Nå har jeg begynt å se på alt utstyret med nye øyne.

Hva står på listen etter at motoren er fikset?

Da må jeg fokusere på navigasjon. Plotteren er midlertidig koblet til stikkøya. Jeg vil få den montert fast, slik at jeg kan bruke den ute ved roret. Samtidig fører jeg jo posisjoner i papirkart med jevne mellomrom – det gir bedre situasjonsbevissthet. Hvis strømmen går eller systemet krasjer, må jeg kunne navigere analogt. Det gir en annen form for trygghet.

Kartplotteren ligger midlertidig oppkoblet på stikkøyen akterut.

Du sier at noe i deg har endret seg. Hva mener du med det?

Jeg har innsett at jeg må være alt: mekaniker, navigatør, sikkerhetssjef. Det er ingen andre om bord. Jeg har ikke råd til å håpe at det går bra. Jeg må vite. Det er skremmende – og utrolig styrkende. For hvert problem jeg løser, vokser både tilliten og motet.

Hvordan ser du tilbake på det som har skjedd – nå som det kanskje nærmer seg en løsning?

I starten var det et mareritt. Nå føles det mer som en gave. Jeg har lært ting jeg ellers aldri ville tatt meg tid til å forstå. Og jeg vet én ting sikkert: Når motoren starter igjen, vet jeg hvorfor. Og jeg vet at jeg kan stole på både meg selv – og båten – når det gjelder.

Visste du dette om luft i dieselsystemet?

Når det kommer luft inn i drivstoffsløyfen, blokkerer det dieselen fra å nå dysene som skal sprøyte drivstoff inn i motorens sylindre. Å lufte systemet innebærer å skru opp spesifikke lufteskruer og pumpe til dieselen kommer jevnt uten bobler. En oversett lufteskrue kan være hele årsaken til at motoren ikke starter.