114 dager, 7 problemer og 1 drøm
Motoren nekter å starte. Det kommer dunkelyder fra roret og jeg har nødraketter fra 80-tallet. Dette handler ikke om å dra på tur, men om å følge en drøm.
Du har tenkt tanken, har du ikke? Bare kaste inn håndkleet og avslutte hele prosjektet?
Absolutt. Situasjonen er rett og slett deprimerende. Sist uke var jeg faktisk inne på Finn.no og så på motorsykler. Det føltes som en mental nødutgang. Men det kommer jo ikke til å skje. Jeg har bestemt meg for én ting: hvis jeg først skal gå ned, skal det skje med flagget til topps.
Hva er det som gjør det så tungt akkurat nå?
Det er summen av alt som må fikses. Jeg får stadig påminnelser om ting jeg ikke mestrer. Og det gjør noe med selvfølelsen. Jeg vet at jeg kan lære det. Alt er mulig. Men akkurat nå... er det er ganske demotiverende, for å si det mildt.
De siste ukene har jeg tenkt at jeg rett og slett bare skulle selge båten for en billig penge. Kanskje til noen som vet hva de holder på med.
Men det skjer selvfølgelig ikke. Å gjøre noe sånt ville vært et gedigent nederlag.
Så – du har en ganske lang liste over ting som må tas tak i?
Ja, listen er latterlig lang. Først og fremst er det jo motoren. Den lekker olje og vil ikke starte. Jeg håper det er noe så enkelt som en toppdekselpakning. Men en dårlig toppdekselpakning forklarer ikke hvorfor den nekter å starte.
Jeg har fylt på ny diesel og helt et magisk stoff oppi fueltanken. Kanskje det hjelper. Hvis det ikke fungerer, er siste utvei å ringe et verksted og la proffene overta.
Og så er det roret. Det dunker og har slark. Jeg sjekket det i fjor, og fant ingenting unormalt – men nå tror jeg det kan være slark i selve sylinderen oppe ved rorkulten. En foring eller noe. Det er frustrerende, for det gjør båten uforutsigbar når jeg styrer.
Og det stopper ikke der?
Nei. Furlex-trommelen er ødelagt. Dessuten har jeg har nødraketter fra 80-tallet og båten lekker litt vann akterut. Det høres ut som en båt som burde få evig hvile, men jeg ser potensial i henne. Så jeg nekter å gi opp.
Hva handler det egentlig om – alt dette?
Det handler om trygghet. Om å gjøre båten til et sted jeg faktisk kan være. Hvis det er kaldt og fuktig, blir det jo uutholdelig. Derfor må jeg få på plass en varmovn og en avfukter før noe annet. Jeg liker å fryse omtrent like lite som jeg liker motorhavari.
Er det noe du velger å vente med?
Doen kan vente. Den funker jo – og sånn sett haster det ikke. Dessuten nedprioriterer jeg ting som ikke er kritisk med tanke på sikkerhet.
Selv om listen er lang har jeg ikke gitt opp.
Er det noe du drømmer om å få gjort, men som ikke er kjempeviktig?
Jeg har lyst å male opp under dørken (taket), skifte hele dørken (gulvet) og vinterisolere båten. Hvis jeg gjør det – ja, da er det en reell risiko for at jeg flytter inn og bor i båten et år. Og det... det er faktisk ikke verdens verste idé.
Tiden går fort frem mot planlagt avreisedato. Hvordan ser de neste ukene ut?
Jeg drar til USA 7. mai, og når jeg kommer tilbake har jeg bare tre uker på meg før avgang. Jeg håper å få båten på land første uka i juni for siste sjekk før avreise 16. juni. Det gir meg en slags deadline, og det trenger jeg.
Nedtellingen er i gang.
Fra motor rommet
