Heim Explorer dag 12: Nesten hjemme - nå starter returen til Haugesund
Om noen timer svinger Sala Palmer babord og legger ut på den lange sørgående kursen gjennom Trondheimsleia. Ved ankomst Haugesund vil vi ha tilbakelagt over 800 nautiske mil sammen. Mye er fortsatt uavklart, men returen Heim starter nå – med Trondheim i kjølvannet og nye svar i sekken.
Brattøra gjestehavn i Trondheim ligger så sentralt det er mulig å komme. Det reflekteres også i basisprisen på kr. 360,- Så kommer tillegg for adgang til servicebygget på kr. 50 pr. dag, for å kunne bruke WC.
Hvordan vil du oppsummere reisen så langt?
Vel, reisen nordover fikk en verst mulig start. Motorproblemer truet nemlig med å stoppe eventyret før det var i gang. Men noen reddende engler dukket opp, og plutselig var motoren friskmeldt og Sala Palmer på vei nordover med ny vind i seilene.
De første dagene bød på både stille, speilblanke fjorder – men også friske og til dels stressende utfordringer. Etter å ha passert Ålesund måtte jeg søke ly i tre dager ved gjestehavnen i den lille kystbygda Bud – da været tok seg kraftig opp. Selv liggende bak moloen fikk Sala og jeg kjenne naturkreftene på kroppen, da vinden tok tak i hovedmasta og krenget oss over mellom fem og ti grader.
Hva var de største utfordringene underveis?
Mine egne tanker var nok den største utfordringen: frykten for å ikke mestre, usikkerheten på om båten ville tåle påkjenningen og om jeg hadde det som trengtes for å gjennomføre turen trygt. Men jeg lærte også at stillheten på sjøen også kan gi ro til å bygge opp ny tro på egne evner.
Vel fortøyd i Trondheim kl. 23:49 onsdag 25. juni 2025
Ble det slik du hadde sett for deg?
Både ja og nei. Det tok litt tid før jeg fant roen. Store deler av turen ble nok preget av en slags uro for at ting kunne gå galt. Det skyldtes ganske enkelt båtens tilstand og mitt eget underskudd på kompetanse når det gjelder seiling.
Men, i samme øyeblikk jeg begynte å tro på at dette kom til å gå fint – forsterket også den positive opplevelsen seg. Frihetsfølelsen og naturopplevelsen. Jeg gikk ofte inn i en slags meditativ tilstand og tenkte høyt for meg selv at jeg knapt kunne ha det bedre. Det førte ofte til fluffy scener som inkluderte litt Kombaya og føling i fjæra. Noen ganger var følelsen av å være i live på grensen til ekstatisk.
Et annet aspekt ved denne opplevelsen, er tiden jeg har brukt lang tid på å forberede turen. Det førte nok også til at forventningspresset økte. Så det var veldig befriende å kjenne på mestring og takknemlighet, og dermed få “valuta for pengene”.
All hypen i forkant kunnet like gjerne spent bein under hele opplevelsen. Jeg ønsker jo å dokumentere de viktige øyeblikkene. Ting jeg lærer underveis. Utfordringene og ikke minst mestringen. Det har vært viktig for meg, fordi jeg ønsker å bygge videre på dette. Og bare så det er sagt: jeg har jo halvparten av turen igjen. Mye kan fremdeles skje.
Byvandring i Trondheim
Hva er dine beste minner fra turen så langt?
Det er vanskelig å si, fordi det er så mange ting. Naturopplevelsene har stått i kø. Det å befinne seg i en relativt liten seilbåt har nok bidratt til å forsterke den. Men sett under ett vil jeg si at følelsen av å være i live “minutt for minutt” har noen ganger vært monumental. Altså, en opplevelsen av å være i sentrum for en lang episode av eksistensiell sakte-TV. Helt ubetalelig.
Nidelven, Trondheim
Hva tenker du om returen til Haugesund?
Jeg tenker at det kommer til å blir fint. Jeg har ikke tidspress og føler egentlig at jeg har oppnådd mye av det jeg ønsket. Dessuten følger jeg samme oppskrift som for seilasen nordover. Jeg seiler om dagen og ligger fortøyd om natten i gjestehavner som gjerne ligger plassert litt utenfor allfarvei.
Og så håper jeg at Sala Palmer og jeg holder ut, slik at vi ankommer Haugesund med hevet hodet. Jeg må jo innrømme at turen har inneholdt elementer av kalkulert risiko og rebelsk eventyrlyst. I mitt tilfelle håper jeg å kunne si at det har vært en suksessfaktor.
Det vil tiden vise.
Her er planen for returen til Haugesund.
