5 dager før avreise: Det var over før det begynte – så kom redningen på SMS
Jeg hadde brukt et helt år på å planlegge ekspedisjonen. Så nektet motoren å starte. Fem dager senere lå drømmen i grus – helt til det plinget i telefonen.
Du var klar for avreise. Alt var pakket. Hva skjedde?
– For å være ærlig… Jeg rir sjelden samme dagen som jeg saler. Og det gjør meg kanskje ekstra sårbar når ting først rakner. Planen var å dra nordover med Sala Palmer 16. juni. Men det ble med planen.
Lovlig sent, men likevel - båten ble tatt opp på land?
– Ja. Jeg fikk båten opp på land for en siste sjekk. Jeg fant fort ut at roret hadde en ganske kraftig slark, noe som også var årsaken til dunkelyden jeg hadde hørt mens jeg seilte.
Men jeg tok et par raske telefoner og fikk snakket med noen som ga meg svaret jeg håpet å høre: "Kjør på. Det går sikkert bra."
Du satte båten på vannet igjen?
– Med håp i blikket og skiftenøkkel i hånden. Jeg byttet impeller, motorolje, oljefilter, dieselfilter og luftfilter. Det var første gang jeg gjorde motorservice helt selv, og var kjempestolt. 56 år gammel og endelig olje på hendene.
Fikk du start?
– Javisst! Motoren malte som en katt og jeg var stolt som en hane. I nøyaktig tre minutter og 47 sekunder. Så døde både katten og hanen.
Hva var det som skjedde?
– Jeg tenkte først det var luft i dieselsystemet, så jeg startet utlufting. Fikk diesel i de to første lufteskruene, men da jeg kom til dysene var det stopp. Jeg kinnet og kinnet. Ingen respons. Så hørte jeg en lyd som fikk meg til å mistenke at noe var fryktelig galt: lyden av vann som rant. Ut av luftfilteret.
Vann i motorens luftinntak...?
– Da visste jeg at det ikke var en easy fix. Jeg kapitulerte. La meg ned på sofaen hjemme og scrollet etter nye båter på Finn.no. Det var slutt. Jeg var klar til å gi opp hele reisen.
Hva snudde det hele?
– Et pling på telefonen. "Kjøp deler, så fikser jeg folk." Det var en kamerat fra jobb. Meldingen tente et håp.
Neste dag sto det to karer på kaia. De kom med verktøy, arbeidsklær og et litt… i overkant optimistisk smil – etter min mening. Jeg hadde allerede skrevet nekrologen til hele prosjektet, men… jeg lot dem komme ombord.
Hva skjedde?
– På under en time fikk de liv i motoren. Den malte som en pusekatt igjen. Og med det våknet noe i meg også. Jeg hadde vært helt nede i kjelleren – men nå var jeg på full fart opp trappa igjen. Rai-rai!
Hva følte du da du endelig var klar?
– Det var ikke lettelse. Kanskje en slags fandenivoldskhet? Noe i meg hadde endret seg. Jeg hadde kjent på total tvil, og så opplevde jeg at ting faktisk kan snu. Fem dager på overtid – men kanskje mer tent enn noensinne.
Hvor går reisen nå?
– Jeg setter seil fra Haugesund med mål om å ankomme Finnsnes. Ser for meg en utfordrende seilas nordover norskekysten – men også noe mer. En reise hjemover, i dobbel forstand. Jeg er ikke bare på vei nordover. Jeg er på vei Heim.
⚙️ Visste du dette om marine dieselmotorer?
Selv små mengder vann i luftinntaket kan forårsake hydrolock, en tilstand der motoren ikke klarer å komprimere vann – og stanser umiddelbart.
Det er ikke uvanlig at sjøvann suges inn baklengs gjennom eksosen, spesielt hvis motoren startes feil eller båten ligger skjevt i vannet.
