All hypen kunne ha ødelagt opplevelsen
Vi har gjort vendereis – og i kjølevannet ser jeg Trondheim. Reisen har utvilsomt inneholdt elementer av kalkulert risiko og rebelsk eventyrlyst. I mitt tilfelle håper jeg å kunne si at det har vært en suksessfaktor.
🧭 Heim Explorer / Oppsummering fra Trondheim
Hvordan vil du oppsummere reisen så langt?
Vel, reisen nordover fikk en verst mulig start. Motorproblemer truet nemlig med å stoppe eventyret før det var i gang. Men så dukket det opp noen reddende engler. Motoren ble friskmeldt og Sala Palmer var dermed klar for eventyr.
De første dagene bød på både stille, speilblanke fjorder – men også en del stressende utfordringer. Etter å ha passert Ålesund måtte jeg søke ly i tre dager i den lille kystbygda Bud – da været tok seg kraftig opp. Selv liggende bak moloen fikk Sala og jeg kjenne naturkreftene på kroppen, da vinden tok tak i hovedmasta og krenget oss over mellom fem og ti grader.
Hva var de største utfordringene underveis?
Mine egne tanker var nok den største utfordringen. Frykten for å ikke mestre, usikkerheten på om båten ville tåle påkjenningen og om jeg hadde det som trengtes for å fullføre turen på en trygg måte.
Vel fortøyd i Trondheim kl. 23:49 onsdag 25. juni 2025
Ble det slik du hadde sett for deg?
Både ja og nei. Det tok litt tid før jeg fant roen. Store deler av turen ble nok preget av en slags uro for at ting kunne gå galt. Det skyldtes ganske enkelt båtens tilstand og mitt eget underskudd på kompetanse når det gjelder seiling.
Men i samme øyeblikk jeg begynte å tro på at dette kom til å gå fint – forsterket den positive opplevelsen seg. Jeg gikk ofte inn i en slags meditativ tilstand og tenkte høyt for meg selv at jeg knapt kunne ha det bedre. Det førte ofte til fluffy scener som inkluderte litt Kombaya og føling i fjæra. Noen ganger var følelsen nesten ekstatisk.
Du har brukt mye energi på snakke om turen i forkant. Påvirket det deg tror du?
Det gjorde det nok. I tillegg til å forberede den praktiske siden av reisen, har jeg brukt mye tid på å skrive og snakke om den. Det førte nok også til at forventningspresset økte. All hypen i forkant kunnet like gjerne spent bein under hele opplevelsen. Så det var veldig befriende å kjenne på mestring og takknemlighet, og dermed få “valuta for pengene”.
Og så har du gjort en omfattende jobb ved å filme, fotografere og skrive underveis?
Jeg ønsker jo å dokumentere de viktige øyeblikkene. Ting jeg lærer. Utfordringene – og ikke minst mestringen. Det har vært viktig for meg, fordi jeg ønsker å bygge videre på dette. Og bare så det er sagt: jeg har jo halvparten av turen igjen. Mye kan fremdeles skje.
Byvandring i Trondheim
Hva er dine beste minner fra turen så langt?
Det er vanskelig å si, fordi det er så mange ting. Naturopplevelsene har stått i kø. Det å befinne seg i en relativt liten seilbåt har nok bidratt til å forsterke den. Men sett under ett – vil jeg si at følelsen av å være i live “minutt for minutt” har noen ganger vært monumental. Altså – opplevelsen av å være i sentrum for en maratonepisode av eksistensiell sakte-TV. Helt ubetalelig.
Nidelven, Trondheim
Hva tenker du om returen til Haugesund?
Jeg tenker at det kommer til å blir fint. Jeg har ikke tidspress og føler egentlig at jeg har oppnådd mye av det jeg ønsket. Dessuten følger jeg samme oppskrift som for seilasen nordover. Jeg seiler om dagen og ligger fortøyd om natten – i gjestehavner som gjerne ligger plassert litt utenfor allfarvei.
Og så håper jeg at Sala Palmer og jeg holder ut, slik at vi ankommer Haugesund med hevet hodet. Jeg må jo innrømme at turen har inneholdt elementer av kalkulert risiko og rebelsk eventyrlyst. I mitt tilfelle håper jeg å kunne si at det har vært en suksessfaktor.
Det vil tiden vise.
Her er planen for returen til Haugesund.
