Slik fant jeg mening i kaoset
Etter gryta med dagens middag gikk i dørken for andre gang – slo det meg at denne seilasen kanskje ikke handler om å komme frem. Kanskje handler den om å holde ut i kaoset lenge nok til at noe gir mening.
Hvordan var det å komme til Fedje etter en dag med så store kontraster?
Jeg vet ikke helt om det var jeg som kom til Fedje – eller Fedje som kom til meg. Det var i hvert fall på tide med en pause. Jeg ble nok litt overveldet etter oppløpet i Hjeltefjorden. Så da jeg kom frem til Fedje var det godt å bare sitte stille, se rett frem – og puste.
Hva skjedde egentlig underveis?
Alt og ingenting. Det startet temmelig idyllisk, men jeg lot meg vippe av pinnen. Jeg innser at jeg har et stykke å gå før jeg kan kalle meg en erfaren seiler.
Det fører til at jeg snubler i mine egne ben, fordi tror at jeg kan “ta ting på sparket”. Som for eksempel når jeg ikke merket at vinden gradvis økte i styrke utover ettermiddagen. Ikke før middagsgryta gikk i gulvet. Da middagen gikk i gulvet andre gang, ble det i stedet potetgull og øl til kvelds.
Fedje gjestehavn
Hvordan påvirker det deg – disse kontrastene?
De gjør meg våken. Og de tvinger frem en slags ærlighet. Jeg kan ikke late som jeg har kontroll når jeg står med gryterester på sokkene. Da må jeg spørre: hvorfor gjør jeg egentlig dette? Hva er det jeg prøver å finne ut av?
Har du fått noe svar?
Kanskje ikke svar, men en retning. For når Sala Palmer ligger vel fortøyd og havna er speilblank – da tenker jeg at det er mulig. At jeg kan klare det.
Men i dag endte jeg med å tenke at det hadde vært en drittdag. Men så var det nesten som om Sala visket: du finner nok ut av det.
Og da gjør jeg nok det. Etter hvert.
Hva bestemte du deg for?
Å koke kaffe. Rydde. Dusje. Fylle diesel. Krumme nakken, brette opp ermene og fortsette seilasen videre.
Stay calm and carry on.
Fedje havn
Visste du dette om Fedje?
Øysamfunnet har eget whiskydestilleri.
Har vært viktig for losvesenet siden 1700-tallet.
Kjent for sitt unike kystlandskap og lune havn.
