Jeg skulle bare hente en sovepose
Jeg gikk ned i kjellerboden for Ä hente noe. Plutselig fikk jeg Þye pÄ den gamle pokalen i pappesken: -Se pÄ meg! Tiden stoppet opp og jeg befant meg i en privat visning av Dette var ditt liv. Med ett ble jeg truffet av en ubehagelig erkjennelse: Jeg hadde ikke kommet meg videre.
Det slo meg at disse smĂ„ plastgudene â som en gang symboliserte fremgang â nĂ„ bare holdt meg fast. De minnet meg ikke om hva jeg fikk til, men om alt jeg ikke gjĂžr nĂ„.
Angela Duckworth, hun med boka Grit, sier at utholdenhet og fremgang handler om Ă„ stĂ„ i motgang â ikke Ă„ hvile pĂ„ gamle seire. Jeg tror hun har et poeng. NĂ„r jeg stirrer for lenge pĂ„ pokalene fra den gang da, mister jeg litt av gnisten til Ă„ lage nye. Det blir nesten som Ă„ forlenge holdbarhetsdatoen pĂ„ noe det allerede gror mose pĂ„.
Gamle prestasjoner blir et anker
Noen ganger prÞver jeg Ä gjenopplive den gamle driven. Finne tilbake til noe. Som da jeg dro pÄ min egen private reunion turné til Lofthus, Voss, Horten og Oslo. Jeg ser det jo nÄ og burde ha skjÞnt det da. Men noen ganger mÄ man plumpe uti for forstÄ at skiltet snakker sant. Det blir som Ä kjÞre bil ved kun se i bakspeilet.
Men jeg forstÄr jo hvorfor jeg gjorde det. Jeg stod fast og ville videre. Jeg visste bare ikke hvordan. SÄ jeg forsÞkte Ä blÄse liv i gamle glÞr.
Carol Dweck snakker om "growth mindset" â altsĂ„ troen pĂ„ at vi kan utvikle oss, lĂŠre, bli bedre. Det er jo egentlig det jeg vil. Men det krever at jeg snakker til meg selv pĂ„ en annen mĂ„te. Ikke "jeg fĂ„r det ikke til", men "jeg fĂ„r det ikke til enda".
Det er en liten justering. Men stor nok til at jeg ikke saboterer meg selv fĂžr jeg i det hele tatt har begynt.
Duckworth argumenterer for at fremgang ikke ligger i hvem vi var, men i hvem vi velger Ä bli. De som har utviklet grit, bruker ikke fortiden som en mÄlestokk, men som en lÊringsarena.
Den indre samtalen
En annen anerkjent forsker og psykolog, Carol Dweck â som ogsĂ„ er kjent fra TED â har forsket pĂ„ hva som skiller mennesker som utvikler seg videre, fra de som blir sittende fast. I sitt foredrag om growth mindset forklarer hun hvordan vi enten kan vĂŠre lĂ„st i et fast tankesett â eller trene oss opp til Ă„ tro pĂ„ utvikling og mestring.
NĂžkkelen ligger i hvordan vi snakker til oss selv. Ord har makt, og smĂ„ justeringer i sprĂ„k kan endre hele mĂ„ten vi tenker pĂ„. For eksempel kan Ă©n liten justering gi en setning en helt ny mening: "Jeg kan ikke dette" â blir til "Jeg kan ikke dette enda."
MestringsfĂžlelse
Jeg har begynt Ä gi meg selv smÄ oppgaver. Ikke sÄnne som havner pÄ LinkedIn under #mestring. Bare sÄnne som gir meg fÞlelsen av Ä vÊre i live:
â Lese noe som fĂ„r meg til Ă„ tenke nytt.
â Si noe ekte og hyggelig til noen, uten at det virker som jeg prĂžver Ă„ vĂŠre coach.
â FullfĂžre Ă©n ting jeg har utsatt.
â GĂ„ en tur uten Ă„ ta med hele internett i lomma (mĂ„ jobbe litt med denâŠ)
â Skrive ned ting som gjorde meg glad, selv om det bare var en kopp kaffe og et hyggelig smil fra en sĂžt dame.
Det hjelper. Ikke sĂ„nn "wow, nĂ„ er livet mitt forandret!" â men sĂ„nn "jeg pustet litt lettere i dagâ. Og det holder.
Veien videre
Joda, de gamle uniformene fra min militÊre karriere henger fortsatt pÄ soverommet. Jeg vurderer Ä selge dem eller gi dem vekk. Akkurat den handlingen sitter langt inne kjenner jeg. Fordi de er et fysisk bevis pÄ alt jeg mÄtte gjÞre for Ä Ä nÄ et viktig mÄl.
Jeg tenker at de skal fĂ„ lov til Ă„ henge der som pĂ„minnelser â ikke om hva jeg har vĂŠrt, men om at det finnes mer Ă„ oppdage.
