Det ligger i hånden som et verktøy fra en tid da ting ble bygget for å vare, ikke for å oppgraderes. Knappene og de små rattene minner meg om min aller første bil, en Ford Cortina fra 1969. Alt føles bunnsolid, nesten industrielt - bare på en befriende måte. Skulle jeg miste det i gulvet, ville jeg vært mer bekymret for parketten enn for kameraet.

Hvor bra kan et kamera egentlig bli? Vi har nådd et punkt der hver nye lansering lover mer lys, mer dynamikk, mer alt – men forskjellen på et «fantastisk» og et «enda litt mer fantastisk» bilde blir stadig vanskeligere å se. Så når innholdsskaping handler mer om verktøyet enn om selve innholdet, er det kanskje på tide å sette en fot i bakken.