Vihals: Jeg har bestemt meg - gjør vendereis

Tre dager i Bud – på dørstokken til Hustadvika – gjorde mer enn å slite på fortøyningene. Det fikk meg til å innse hva turen egentlig handlet om. I Trondheim gjør vi vendereis.

🧭 Heim Explorer / Dag 9: Oppsummering fra Bud

Sterk kuling over tre dager i Bud førte til et punktum. Du har bestemt deg for å snu. Hva skjedde egentlig?

Jeg møtte et slags metningspunkt. Trondheim lå 120 nautiske mil lengre nord, noe som betød to-tre dager med seiling. Jeg var klar for det. Kunne ha fortsatt hele veien nordover.

Men Sala Palmer hadde nådd smertegrensen, noe som påvirket hvordan jeg vurderte hele reisen. Det satt nok et stykke inne å erkjenne det. Men når avgjørelsen var tatt, føltes ikke som et nederlag. Det var en god beslutning.

Utløpet fra Bud til Hustadvika på dag 2: Sørlig stiv til sterk kuling.

Du beskriver Bud som mer enn bare et venterom. Hva var det som gjorde inntrykk?

Det handlet ikke bare om vinden. Men den fikk meg til å tenke.

På veggen i servicebygget i Bud hang et avisutklipp fra 2019, med bildet av MS Viking Sky – det enorme cruiseskipet som fikk motorstans og drev mot land her ute. De måtte evakuere over 400 passasjerer i storm.

Da slo det meg: Hva hadde jeg å stille opp med hvis noe liknende skjedde?

Sala Palmer og jeg tilbragte tre dager ved Bud gjestehavn.

Og da kom spørsmålet – ville det vært verdt det?

Ja. Selv om jeg vurderte mange forskjellige alternativer, var det en enkel beslutning. For eksempel vurderte jeg å gå hele veien nordover til Finnsnes og sette igjen båten der. På den måte kunne jeg kanskje sagt at jeg fikk mer valuta for pengene.

Men det ble altså bare med ideen.

Hva var den avgjørende faktoren?

Summen av Sala Palmers forfatning og min beskjedne erfaring. Hva om jeg presset både henne og meg selv for langt?

Jeg kjente på en form for lettelse over å tillate meg selv å stoppe opp og spørre. Det modigste valget var å snu. Ingen tvil om det.

Hvordan føles det å komme til Trondheim og vite at det var her du skal snu?

Det føles... modent. Jeg har ikke noe mer å bevise. Ikke for meg selv, og ihvertfall ikke for noen andre.

Sala Palmer og jeg har klart mer enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har lært. Jeg har vokst. Og jeg har vært til stede i mitt eget liv på en måte jeg ikke har kjent på lenge.

Du kalte Trondheim for “et meningsfullt komma”. Hva betyr det?

Jeg tenker at det å stoppe i Trondheim var ikke er et tilfeldig stopp – det er et verdig mål og rundingsbøye i ett.

Her bor nemlig datteren min – og hennes to barn, mine barnebarn. Jeg kan tilbringe tid sammen med dem. Få tid til å være morfar, til å lytte, leke og bare være til stede. Det kommer ikke til bli et punktum, men et meningsfullt komma.

Været var på vei ned. Det ga meg en mulighet til å ta med kameraet på en liten luftetur i området rundt Bud

Sent på kvelden 30. juni ankom jeg Vihals som ligger gjemt i en liten avstikker nord i Trondheimsleia. Stedet kunne by på en rolig gjestehavn med strøm og diesel. Her er noen tanker fra loggboken:

21:30 - Fortøyd Vihals gjestehavn: Det finnes mange plasser som dette rundt omkring i Norge. Verden blir litt større når jeg tar meg tid til å stopp opp. Jeg er stolt av landet mitt. Norge er vakkert.

Sent på kvelden 30. juni: Vihals gjestehavn